KI-forordningen for ingeniører og rådgivere
Sist oppdatert: 18. august 2026
Ingeniører og tekniske rådgivere bruker KI til alt fra rapportskriving og beregningsstøtte til bildeanalyse og kvalitetskontroll. De fleste av disse bruksområdene er normalt ikke høyrisiko, men der KI-verktøy er en del av vurderinger knyttet til sikkerhetskritiske eller allerede produktregulerte systemer (bygg, maskiner, infrastruktur), kan høyrisiko-kravene bli relevante, om enn med lengre tidsfrist.
Bruker dere KI til å skrive et utkast et menneske uansett kvalitetssikrer faglig og signerer for? Normalt ikke . Er KI-outputen en del av selve den tekniske vurderingen som ligger til grunn for en sikkerhetsavgjørelse? Da bør dere se nærmere på om høyrisiko-kravene treffer dere, selv om et menneske er involvert i etterprøvingen: menneskelig kontroll er et sentralt krav ved høyrisiko, men avgjør ikke alene klassifiseringen.
Gjelder KI-forordningen for ingeniørbransjen?
I EU, ja, som bruker. I Norge er regelverket ikke generelt gjennomført ennå, se Norge-siden, men det er lurt å forberede seg. To situasjoner er verdt å skille mellom:
- 1KI som skrive- og produktivitetsverktøy: rapportutkast, møtereferater, research, kodeassistanse. Normalt ikke .
- 2KI som del av tekniske vurderinger eller produkter: for eksempel KI-baserte analyseverktøy integrert i sikkerhetskritiske beregninger, eller KI innebygd i maskiner/utstyr dere leverer. Her kan reglene for innebygd i regulerte produkter (Annex I) bli relevante, med frist 2. august 2028 i EU.
Profesjonsansvar og KI henger sammen
Som ingeniør eller rådgiver har dere allerede et profesjonsansvar for de vurderingene dere signerer for. KI-forordningen endrer ikke dette ansvaret. Der den gjelder, legger den heller en ekstra dokumentasjonsplikt oppå for høyrisikovurderinger. Å kunne vise hvordan og hvor mye et KI-verktøy bidro til en konklusjon, blir stadig viktigere, også utover det som strengt tatt kreves av KI-forordningen, for egen kvalitetssikring og forsikringsmessige hensyn.
Kom i gang på fem minutter
- 1Kartlegg hvor i arbeidsprosessene KI faktisk brukes: skriving/research vs. faktiske tekniske vurderinger er ofte blandet sammen i praksis.
- 2Se risikoklasser og vurder spesielt om noe av bruken kan falle inn under Annex I (innebygd i regulerte produkter).
- 3Ta sjekkliste: er dere omfattet av KI-forordningen.
- 4Vurder en bedriftsworkshop for ingeniører og rådgivere for å styrke teamets , med eksempler fra egne prosjekttyper.
Ofte stilte spørsmål
Gjelder KI-forordningen for ingeniører og rådgivere?
I EU, ja, som bruker av KI-verktøy. De fleste bruksområder (skriving, research) er normalt ikke høyrisiko; KI integrert i sikkerhetskritiske tekniske vurderinger kan utløse høyrisiko-krav med frist 2. august 2028 i EU. I Norge er regelverket ikke generelt gjennomført ennå.
Overtar KI-forordningen for vårt profesjonsansvar?
Nei. Deres faglige ansvar for det dere signerer for består som før. Der KI-forordningen gjelder, legger den til dokumentasjonskrav for høyrisikovurderinger, den fjerner ikke det underliggende profesjonsansvaret.
Må vi dokumentere all KI-bruk i prosjekter?
Det finnes ikke et generelt krav om å dokumentere all KI-bruk. Jo nærmere KI-outputen er en del av selve den sikkerhetsrelevante konklusjonen, jo viktigere er det å kunne dokumentere hvordan verktøyet ble brukt og etterprøvd, både av hensyn til eventuelle høyrisikokrav og til eget profesjonsansvar.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. Konkrete vurderinger av profesjonsansvar og produktregulering bør gjøres i samråd med bransjeorganisasjon eller advokat.